Hva skal til for å tilbringe alderdommen i egen bolig?

Stadig flere eldre bor hjemme stadig lengre og mange av de bor i enebolig med flere etasjer. Hvordan kan boligen tilrettelegges slik at du kan bo lengst mulig hjemme i egen bolig?

Når du har slått rot i et hus der barna dine vokste opp, eller kanskje du vokste opp der selv også, er det lettere sagt enn gjort å reise fra det. De mest fornuftige av oss ser oss kanskje i en enkel leilighet eller i omsorgsbolig når alderen begynner å tynge, men for de fleste er det mer en dyd av nødvendighet enn drømmen om å flytte fra hjemmet.

Faktum er at de fleste av oss blir boende i boligen vi har slått rot i. Og om vi flytter, er det en stor sannsynlighet for at vi like gjerne flytter til en tilsvarende bolig som den vi kom fra. Ifølge statistikk lagt fram under Bergenskonferansen for et par år siden viser hvordan de over 60 er mer bofaste enn de yngre, her sakset fra huseierne.no:

• Eldre flytter sjeldnere enn de yngre; selv om en tredel av den voksne befolkningen i Norge er over 60, utgjør de under ti prosent av de som flytter.
• De over 60 som flytter, flytter kortere enn de yngre. Og halvparten av de eldre på flyttefot flytter fra en enebolig til en annen, ikke til leilighet.
• Med stigende levealder er det også flere eldre som bor lengre hjemme. Dette er helt i tråd med kommunens hjelpetjenester som ofte er lagt opp etter at folk skal bo hjemme lengst mulig.

Marits historie: Et klokt valg for fremtiden

Da Marit Kristiansen ønsket å tilrettelegge hjemmet sitt med en boligheis, tok hun et klokt og modig valg. Hun sikret egen alderdom, samtidig som hun satte søkelyset på et viktig tema: uforutsigbare gebyrer fra kommunene.

I hennes tilfelle ble gebyret langt høyere enn forventet, og saken ble omtalt i både Romerikes Blad og TV 2. Vi i Cibes hjalp Marit gjennom prosessen, dekket gebyret og støttet henne i klagen – og hun fikk heldigvis medhold. Mest av alt håper vi at Marit nå kan bruke pengene sine på noe hyggeligere enn uventede avgifter.

Det er viktig å understreke at slike gebyrer ikke er vanlig. Normalt ligger kommunale gebyrer for søknad og godkjenning av boligheis på et langt lavere nivå. Nettopp derfor var Marits sak så spesiell – og verdifull, fordi den bidrar til mer åpenhet og innsikt i et område mange har lite kunnskap om.

Les sakene her fra Romerikets Blad, som omtalte saken først. 

Les også saken fra TV2 her. 

Marits initiativ er inspirerende. Hun viser hvordan et enkelt grep ikke bare gir henne trygghet og frihet i hverdagen, men også hvordan det kan spare det offentlige for store kostnader ved at hun kan bo hjemme lenger.

– Folk må kunne bo lengst mulig hjemme

Vi blir altså som oftest boende i egen bolig. Og både på grunn av med økende snittalder og en villet politikk fra myndighetene, blir vi også boende der lenger enn før.

Statsviter og samfunnsforsker Erling Dokk Holm er førsteamanuensis på fakultetet for landskap og samfunn ved NMBU. Han sier til Estate Nyheter at fremtidens boligprosjekter bør utformes slik at folk kan bo lengst mulig i boligen sin med tanke på eldrebølgen. Den eldrebølgen er for øvrig høyst reell; antall personer i Norge over 67 år er ventet å stige fra 800.000 i dag til rundt 1,5 millioner i 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men hva med boligene som allerede står der, enten de er relativt nye eller bygd for 100 år siden?

Trapper er risikofaktor

Eneboliger som ikke er lagt til rette for alderdommen har både dørterskler og trapper, om boligen går over flere plan. Dørtersklene er det ganske enkelt å gjøre noe ned, mens det å forsere en bratt, glatt og svingete trapp kan være alt fra tungt til direkte farlig når man blir eldre. Trapper er en av de store risikofaktorene for eldre, da et fall i en trapp ofte medfører lårhalsbrudd, med alvorlige konsekvenser.

Slik gjør du boligen sikrere – og mer komfortabel

En enebolig over to eller flere plan kan gjøres sikrere ved ett av følgende grep:

• Bygge ny og sikker trapp, om den gamle er bratt, svingete eller glatt. Like fullt vil beboeren måtte bruke trapp.
• Installere trappeheis/rullestolheis. Krever at trappen er romslig og kan kreve ombygging av trappen før heis installeres.
• Et alternativ til ny og plasskrevende trapp er en hjemmeheis. Boligheiser fås i mange pris- og størrelsesklasser, hvor den minste og mest plasseffektive kun krever en kvadratmeter grunnflate. Det vil si at heisen får plass om du har en garderobe som du kan avse, i boden eller midt i trappeløpet i trapper med L- eller U-form.

Dette er noe grep du kan gjøre for å lette adkomsten til boligens etasjer. Det er selvsagt mulig å gjøre andre og mer kostbare tiltak, som å bygge om boligen slik at alle sentrale funksjoner som kjøkken, stue, bad, toalett og soverom ligger på samme plan.

Er du nysgjerrig på boligheis? Ta en uforpliktende prat med oss! 

Tlf: 66 85 00 00 /mai: [email protected]